Toppen på 5671 ble nådd på under fire og en halv time. Lars M og jeg var i god form, ingen problemer med høyden.
Retur til camp tre og tredje overnatting på 4200 moh.
Ned til camp 2 på 3050 i dag og nå i Teheran.
fredag 21. juni 2013
Damavand - dag 4 og 5
Vi startet ti over fem på morgenen den fjerde dagen for å bestige toppen. Tempoet til vår guide Ali var høyt, og vi passerte etter tur alle de andre som hadde startet opptil tre timer før oss. Litt klyving fra 5100 til 5200 moh, og noen korte partier med snø. Svovelrøyken får vi skrive om senere.
Damavand - camp 3 - dag 2
Vi ble kjørt opp til camp 2 på en tidvis meget humpete vei.
Vi brukte 5 timer på å gå til camp 3, som ligger på 4200 moh. Her blir vi i minst to netter, i morgen blir det bare en kort akklimatiseringstur.
Formen god, appetitten likeså, så det er bare gode tegn for begge.
Nettdekningen er ikke god, derav kort innlegg.
mandag 17. juni 2013
Damavand - Polur - dag 1
Har brukt dagen I og ved camp 1 ved Polur. 
Har kjørt ned til landsbyen for å spise både frokost og lunsj,sammen vår guide Mr Soltani på lokal kebab sjappe.
Lars M kommer nå etter I natt, så kan vi fortsette som planlagt.
Formen er grei, trøtt etter minimalt med søvn i natt, men veldig glad for å være her og at det blir tur :-)
søndag 16. juni 2013
Damavand 1
Da har det seg slik at jeg er alene paa vei til Iran...
Lars M hadde ikke utreisepapirene I orden, og prover aa komme etter I morgen
fredag 28. september 2012
Moshi
Vel framme i Moshi etter en natt på fly og heller dårlig søvn. Soloppgang ved ekvator og kaffe over Zanzibar på vei til mellomlanding i Dar Es Salaam. En knapp time med bil fra Kilimanjaro flyplass til Moshi.
Nå er det pils ute sammen malaria myggen...
søndag 2. september 2012
Vassdalseggi
Fylkestopp i: Rogaland
Toppen ligger på grensen mellom kommunene Suldal i Rogaland og Vinje i Telemark, og er en lett topp å bestige sommer og vinter.
Været var fint på ettermiddagen. Teltene ble slått opp ved inngangen til Lisledal. Utover kvelden dro det seg til med en del vind og regn, og med diverse "godt i koppen" ble det en fuktig kveld på flere vis.
Dagen derpå var det fortsatt en del vær, og toppen av Vassdalseggi ble besteget den 2. april 2011 med forhold som ga heller dårlig sikt. Selve toppunktet har vi derfor ikke noe bilde av. Kan ikke si vi er bortskjemte med pent vær og god utsikt på disse turene. Men det får vi ikke gjort noe med, spesielt med tanke på at turdato ble fastsatt måneder før.
Retur ble samme vei som dagen før, og vel framme ved Haukeliseter satte vi kurs for Rjukan og målet for neste dag: Gaustadtoppen.
Annet
navn: Vassdalseggen
Høyde: 1658,3 moh
Høyde: 1658,3 moh
Kart:
1414-IV Haukeliseter (Statens
Kartverk, Norge 1:50 000)
Start:
Haukeliseter ved E134
over Haukelifjell
HALGT tur nummer 6, deltakere: Håkon, Are, Lars og Geir ThomasToppen ligger på grensen mellom kommunene Suldal i Rogaland og Vinje i Telemark, og er en lett topp å bestige sommer og vinter.
Egen turbeskrivelse, vinter:
Vi ankom Haukeliseter med bil og startet skituren tidlig på ettermiddagen den 1. april 2011. Grunnet kjøretiden tidligere samme dag, og utstrakt handling på veien, delte vi opp turen med en overnatting på vei opp til toppen.
 |
| Fordeling av fellesutstyr og forberedelser før avmarsj. |
 |
| Det labbes i retning Kistenuten. |
 |
| Rosenborg-sangen med Åge... |
 |
| Forholdsvis tidlig på kvelden... |
Retur ble samme vei som dagen før, og vel framme ved Haukeliseter satte vi kurs for Rjukan og målet for neste dag: Gaustadtoppen.
søndag 26. august 2012
Jetnamsklumpen, Nord-Trøndelag
Turdeltakere:
Lars Talgø-Kristiansen, Geir Thomas Johansen, Are Simonsen, Lars Sætran og Håkon Rokstad.
Geir Thomas kom til Norge på sommerferie etter å ha bodd et år i Qatar. Det var en stund siden vi sist var på tur, så vi var alle klar for fjellet igjen. Vi hadde bestemt oss for å gjøre unna turen på ei langhelg med to overnattinger i lavvo. Are hadde invitert med seg en tidligere jobbkollega, Lars Sætran. Det ble et hyggelig bekjentskap og turkompis.
Vi startet turen fra Trondheim fredag, 10. august ca kl 10.30. Lars T-K, Geir Thomas, Are og Håkon kjørte til Stjørdal, hvor vi møtte Lars Sætran, og gjorde unna nødvendige innkjøp. Herfra gikk turen nordover på E6 til Namsskogen, hvor vi tok av østover til Røyrvik. Der stoppet vi for å spise middag. Kokken anbefalte sin greske spesialitet, "Gyros". Videre kjørte vi over Riksgrensen til Stora Blåsjön, og så nordover til Stekenjåkk.Her parkerte vi på en parkeringsplass ved veien. Det var blitt ettermiddag. Været var ikke så altfor bra; lavt skydekke og fuktig vær. Myggen trivdes særdeles godt, så det var bare å dra på seg hetta og begynne å gå. Planen var å følge Jetnamsälven nord-vestover inn til norsk side av grensen, og finne en egnet leirplass ved Jetnamsvatnet.
Parkeringsplassen lå på ca 750 moh. Jetnamsvatnet ligger 850 moh, så det var ikke snakk om særlig stigning. Tatt i betraktning at vi befant oss på så lav høyde, var det overraskende snaut i naturen. Det var grønt og frodig, men ikke et eneste tre å se. Vi gikk i lettgått terreng på høyre side av Jetnamsälven på en sti som enkelte steder var tydelig og andre steder helt borte. Trolig var det mer et dyretråkk enn en mennsekeskapt sti. Etter nesten tre timers gange, passerte vi et skilt som viste at vi kom inn i Børgefjell nasjonalpark og dermed også i Norge. Rett etter dette fant vi en fin leirplass. Vi slo opp lavvoen og kom oss inn før mørket senket seg.
Are og Geir Thomas hadde en heftig diskusjon for og imot dødsstraff i Norge.
Lars T-K og Håkon stiller gjerne opp når noen skal ta bilde...
Det ble ganske kaldt på natta, og enkelte hadde med seg for tynn sovepose. Likevel virket det som alle var uthvilt og klar for tur på lørdag. Det var oppholdsvær, men delvis tåke og lavt skydekke. Frokost ble inntatt. Matpakker ble smurt. Vi var igang med selve fjellturen i 9-tida. Først gikk vi langs Jetnamsvatnet til vi hadde kommet omtrent midtveis på vatnet. Derfra gikk vi på skrå opp i nokså bratt, men lettgått lyngterreng. Oppe på et platå gikk vi innover mot selve "kronen" av Jetnamsklumpen. Det var fortsatt ca 400 høydemeter til toppen. Vi bestemte oss for å gå den bratte sør-østeggen opp til toppen.
Vi tok oss tid til en liten matpause like før vi startet på den bratte eggen.
Enkelte steder var eggen så bratt at vi måtte klyve med både hender og føtter.
Vi kom oss alle helskinnet til toppen av Jetnamsklumpen, 1513 moh... På grunn av det lave skydekket fikk vi dessverre ingen utsikt fra toppen.
Vi bestemte oss for å ta nedstigningen en annen vei enn vi gikk opp. På topplatået gikk vi nord-vestover før vi dreide nord, og senere mot øst. En kort stund befant vi oss i Nordland fylke.
Vi fant ei lang snøfonn som vi skle/sprang ned. I løpet av noen få minutter var vi kommet ned på 1300 moh. Det gikk også fort å komme ned til Jetnamsvatnet, men strekningen langs vatnet var drøy. Vi kom tilbake til lavvoen etter å ha vært ute på tur i omtrent 6 timer. Det ventet en bedre posjon med "Real turmat" og god drikke. Noen hadde drasset med seg en 3-liter med rødvin til fjells. Vinen egnet seg godt til å skylle ned maten med... Senere på kvelden dukket det også opp en og annen flaske med brennevin. I kombinasjon med pulverkaffen og sjokoladen ble det en riktig så trivelig kveld.
Humøret var upåklagelig...
På søndag våknet vi til blå himmel og klarvær. Da fikk vi se hvordan Jetnamsklumpen faktisk så ut. Vi pakket sammen leiren i 10-tiden og begynte returen til parkeringsplassen.
Turlaget på vei tilbake til parkeringsplassen. Her ved grensen mellom Sverige og Norge. Jetnamsklumpen viste seg fra sin beste side. Det tok mindre enn 2 timer å gå tilbake til bilene.
Vi kjørte innom Skorovatn på vei tilbake. Skorovatn er et nedlagt gruvesamfunn, som lignet mer på en spøkelsesbygd i dag. Det ble pizza på Grong. Tilbake i Trondheim på søndag ettermiddag. Alle var vel enige om at det hadde vært en superbra tur, og at Jetnamsklumpen var mer spennende enn vi trodde. Geir Thomas lærte forskjellen på Grong, Grogn, Skogn og Skong.
Lars Talgø-Kristiansen, Geir Thomas Johansen, Are Simonsen, Lars Sætran og Håkon Rokstad.
Geir Thomas kom til Norge på sommerferie etter å ha bodd et år i Qatar. Det var en stund siden vi sist var på tur, så vi var alle klar for fjellet igjen. Vi hadde bestemt oss for å gjøre unna turen på ei langhelg med to overnattinger i lavvo. Are hadde invitert med seg en tidligere jobbkollega, Lars Sætran. Det ble et hyggelig bekjentskap og turkompis.
Vi startet turen fra Trondheim fredag, 10. august ca kl 10.30. Lars T-K, Geir Thomas, Are og Håkon kjørte til Stjørdal, hvor vi møtte Lars Sætran, og gjorde unna nødvendige innkjøp. Herfra gikk turen nordover på E6 til Namsskogen, hvor vi tok av østover til Røyrvik. Der stoppet vi for å spise middag. Kokken anbefalte sin greske spesialitet, "Gyros". Videre kjørte vi over Riksgrensen til Stora Blåsjön, og så nordover til Stekenjåkk.Her parkerte vi på en parkeringsplass ved veien. Det var blitt ettermiddag. Været var ikke så altfor bra; lavt skydekke og fuktig vær. Myggen trivdes særdeles godt, så det var bare å dra på seg hetta og begynne å gå. Planen var å følge Jetnamsälven nord-vestover inn til norsk side av grensen, og finne en egnet leirplass ved Jetnamsvatnet.
Parkeringsplassen lå på ca 750 moh. Jetnamsvatnet ligger 850 moh, så det var ikke snakk om særlig stigning. Tatt i betraktning at vi befant oss på så lav høyde, var det overraskende snaut i naturen. Det var grønt og frodig, men ikke et eneste tre å se. Vi gikk i lettgått terreng på høyre side av Jetnamsälven på en sti som enkelte steder var tydelig og andre steder helt borte. Trolig var det mer et dyretråkk enn en mennsekeskapt sti. Etter nesten tre timers gange, passerte vi et skilt som viste at vi kom inn i Børgefjell nasjonalpark og dermed også i Norge. Rett etter dette fant vi en fin leirplass. Vi slo opp lavvoen og kom oss inn før mørket senket seg.
Are og Geir Thomas hadde en heftig diskusjon for og imot dødsstraff i Norge.
Lars T-K og Håkon stiller gjerne opp når noen skal ta bilde...
Det ble ganske kaldt på natta, og enkelte hadde med seg for tynn sovepose. Likevel virket det som alle var uthvilt og klar for tur på lørdag. Det var oppholdsvær, men delvis tåke og lavt skydekke. Frokost ble inntatt. Matpakker ble smurt. Vi var igang med selve fjellturen i 9-tida. Først gikk vi langs Jetnamsvatnet til vi hadde kommet omtrent midtveis på vatnet. Derfra gikk vi på skrå opp i nokså bratt, men lettgått lyngterreng. Oppe på et platå gikk vi innover mot selve "kronen" av Jetnamsklumpen. Det var fortsatt ca 400 høydemeter til toppen. Vi bestemte oss for å gå den bratte sør-østeggen opp til toppen.
Vi tok oss tid til en liten matpause like før vi startet på den bratte eggen.
Enkelte steder var eggen så bratt at vi måtte klyve med både hender og føtter.
Vi kom oss alle helskinnet til toppen av Jetnamsklumpen, 1513 moh... På grunn av det lave skydekket fikk vi dessverre ingen utsikt fra toppen.
Vi bestemte oss for å ta nedstigningen en annen vei enn vi gikk opp. På topplatået gikk vi nord-vestover før vi dreide nord, og senere mot øst. En kort stund befant vi oss i Nordland fylke.
Vi fant ei lang snøfonn som vi skle/sprang ned. I løpet av noen få minutter var vi kommet ned på 1300 moh. Det gikk også fort å komme ned til Jetnamsvatnet, men strekningen langs vatnet var drøy. Vi kom tilbake til lavvoen etter å ha vært ute på tur i omtrent 6 timer. Det ventet en bedre posjon med "Real turmat" og god drikke. Noen hadde drasset med seg en 3-liter med rødvin til fjells. Vinen egnet seg godt til å skylle ned maten med... Senere på kvelden dukket det også opp en og annen flaske med brennevin. I kombinasjon med pulverkaffen og sjokoladen ble det en riktig så trivelig kveld.
Humøret var upåklagelig...
På søndag våknet vi til blå himmel og klarvær. Da fikk vi se hvordan Jetnamsklumpen faktisk så ut. Vi pakket sammen leiren i 10-tiden og begynte returen til parkeringsplassen.
Turlaget på vei tilbake til parkeringsplassen. Her ved grensen mellom Sverige og Norge. Jetnamsklumpen viste seg fra sin beste side. Det tok mindre enn 2 timer å gå tilbake til bilene.
Vi kjørte innom Skorovatn på vei tilbake. Skorovatn er et nedlagt gruvesamfunn, som lignet mer på en spøkelsesbygd i dag. Det ble pizza på Grong. Tilbake i Trondheim på søndag ettermiddag. Alle var vel enige om at det hadde vært en superbra tur, og at Jetnamsklumpen var mer spennende enn vi trodde. Geir Thomas lærte forskjellen på Grong, Grogn, Skogn og Skong.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)